Fylkestinget vedtok før sommerferien Buskerudplanen med bred politisk tilslutning. Det gir Buskerud et felles veikart for utviklingen av fylket fram mot 2037, og et tydelig grunnlag for videre samarbeid med kommunene. Det er et viktig vedtak for Buskerud. Ikke fordi en plan i seg selv løser utfordringene våre, men fordi den gir oss en felles retning og et grunnlag for handling. Nå starter den viktigste delen av arbeidet. Planen skal brukes.
Buskerudplanen er ikke laget for fylkeskommunen alene. Den er laget for Buskerudsamfunnet.
Buskerudkonferansen på Geilo i januar 2024 ble et viktig politisk startpunkt. Da var Buskerud igjen blitt eget fylke. Vi sto ved starten av noe nytt. Det handlet ikke bare om å gjenopprette gamle grenser. Det handlet om å bygge et nytt fellesskap, en ny samarbeidskultur og en felles retning.
Siden den gang har vi arbeidet grundig og bredt. Dette har ikke vært en plan skrevet på et kontor i fylkeshuset. Den er blitt til gjennom Buskerudkonferanser, møter med kommuneregionene, «Buskerud rundt», ordførermøter, kommunemøter, politiske prosesser i kommunene og en bred høring. Fra Geilo i 2024, via Drammen i 2025 og Norefjell i 2026, har den røde tråden vært den samme: Vi må samle Buskerud om retning, prioritering og gjennomføring.
Buskerud er et mangfoldig fylke. Vi har byer, tettsteder, bygder, fjell og daler. Vi har sterke industrimiljøer, viktige landbruksområder, reiseliv, utdanningsmiljøer, kulturmiljøer og lokalsamfunn med ulike forutsetninger. Derfor trenger vi ikke en plan som gjør alle like. Vi trenger en plan som samler oss om det viktigste, samtidig som den gir rom for lokale forskjeller.
Høringen viste et stort engasjement. 57 aktører ga innspill til Buskerudplanen. Det kom inn om lag 860 innspill, synspunkter og forslag fra kommuner, kommuneregioner, statlige virksomheter, læringsløpsaktører, organisasjoner, frivillighet og næringsliv.
Kommunene har støttet hovedretningen, men de har også gitt oss klare beskjeder. Planen må følges opp. Rollene må være tydelige. Samarbeidet må gi mer gjennomføringskraft, ikke mer byråkrati. Regionale mål må kombineres med lokalt handlingsrom.
Buskerudplanen skal derfor ikke være en plan som legges i en skuff. Den skal være et utviklingsredskap. Den skal hjelpe oss med å prioritere, samarbeide og følge opp. Den skal være et langsiktig politisk og administrativt redskap med felles forpliktelser for fylkeskommunen, kommunene og statlige aktører.
Planen har tre langsiktige utviklingsmål: mer innenforskap, økt verdiskaping og omstilling, og forvaltning av natur og kulturverdier i et generasjonsperspektiv.
For meg er målet om mer innenforskap helt grunnleggende.
Innenforskap handler om at flere barn og unge skal oppleve mestring. Det handler om at flere skal fullføre og bestå. Det handler om en trygg vei fra barnehage til skole, videregående opplæring, fagskole, høyere utdanning og arbeid. Etter høringen ble barnehagen og hele læringsløpet tydeligere løftet inn i planen. Det er viktig, fordi vi må begynne tidlig dersom vi skal forebygge utenforskap.
Men innenforskap handler ikke bare om skole og arbeid. Det handler også om møteplasser, frivillighet, idrett, kultur og lokalsamfunn der mennesker blir sett og får bidra. For mange er veien inn i fellesskapet ikke et offentlig kontor, men et idrettslag, et korps, en frivilligsentral, et bibliotek, en fritidsaktivitet eller et lokalt kulturtilbud.
Dette kan ikke fylkeskommunen løse alene. Innenforskap skapes i kommunene. I barnehagene. I skolene. På arbeidsplassene. I frivilligheten. I nabolagene. I møte mellom mennesker.
Men fylkeskommunen har et stort ansvar. Vi har videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport, fylkesveier, regional utvikling, kultur, folkehelse og kompetansepolitikk. Alt dette påvirker menneskers mulighet til å delta.
Derfor må vi arbeide tettere sammen med kommunene. Kommunene kjenner sine innbyggere og lokalsamfunn best. Fylkeskommunen kan bidra med kompetanse, samordning, regionale virkemidler og en tydelig stemme overfor staten. Når vi kobler dette bedre sammen, får vi større gjennomføringskraft.
Et av de viktigste områdene blir å koble utdanning, arbeidsliv og inkludering bedre sammen. Buskerud trenger flere fagfolk. Arbeidslivet trenger kompetanse. Samtidig står for mange utenfor arbeid og utdanning. Da må vi bygge sterkere broer mellom skole, arbeidsliv, Nav, kommuner, fagskole, Universitetet i Sørøst Norge og næringslivet.
Areal og mobilitet vil også være viktige temaer videre. Her er det ulike syn og ulike behov i fylket. Den lille dissensen i fylkestinget gjaldt nettopp spørsmålet om den gamle areal og mobilitetsplanen fortsatt skulle gjelde. Det viser at dette er krevende spørsmål. Buskerud trenger både regional samordning og respekt for lokalt handlingsrom.
Det er lett å vedta mål. Det er vanskeligere å prioritere, følge opp og holde fast over tid. Derfor må Buskerudplanen prege budsjetter, partnerskap, regionale møteplasser, interessepolitikk og den daglige virksomheten vår.
Fra Buskerudkonferansen på Geilo i januar 2024 og fram til vedtaket i fylkestinget har vi bygd et felles grunnlag. Nå skal vi bygge videre på det. Sammen med kommunene. Sammen med arbeidslivet. Sammen med frivilligheten. Sammen med hele Buskerudsamfunnet.
Buskerudplanen er vedtatt. Nå skal den brukes til å skape et Buskerud der flere fullfører, flere kommer i arbeid, flere deltar, og flere opplever at de hører til.
Tore Opdal Hansen 