Det er alltid hyggelig når Drammen får anerkjennelse utenfra. Derfor ble jeg både glad og stolt da jeg leste at Elverommet i Drammen er kåret til Norges beste bygrep. Etter en finale med ni prosjekter har en nasjonal jury plassert Drammen øverst. Det synes jeg er svært fortjent.
Ikke bare fordi det er hyggelig å vinne en pris, men fordi priser og utmerkelser forteller oss noe viktig. Når en uavhengig jury vurderer ulike byer, kommuner eller prosjekter opp mot hverandre og konkluderer med at Drammen er best, er det noe annet enn når vi drammensere selv sier at vi har fått til noe bra. Det er en vurdering utenfra.
Jeg har derfor alltid ment at priser betyr noe. Ikke fordi pokaler, diplomer og heder i seg selv skal være målet, men fordi de kan være en bekreftelse på at langsiktig arbeid, gode ideer og politiske prioriteringer faktisk har skapt resultater som andre legger merke til.
En by som ble lagt merke til
Vi som fulgte utviklingen av Drammen gjennom mange år, husker en periode der prisene nærmest kom på løpende bånd.
Det var heller ikke tilfeldig. Vi hadde et bevisst forhold til å melde Drammen og prosjektene våre på i konkurranser. Vi ønsket å bli vurdert av eksterne fagmiljøer og juryer.
Det startet for alvor da Drammen fikk Statens Bymiljøpris i 2003. Det var en viktig anerkjennelse av den retningen byen hadde valgt.
Så fulgte en lang rekke priser og utmerkelser.
Et utvalg priser og utmerkelser Drammen kommune og sentrale Drammensprosjekter har mottatt
- 2026: Norges beste bygrep – Elverommet i Drammen
- 2026: Byutviklingsprisen – Drammen kommune og Bane NOR for den nye Bybrua og Drammen stasjon
- 2026: International Bridge Project of the Year – Bybrua
- 2025: Norsk lyspris – Drammen stasjon, beste utendørsprosjekt
- 2025: Årets anlegg – Dobbeltspor Drammen–Kobbervikdalen
- 2019: Norges kulturkommune
- 2018: Norsk Publikumsutviklings pris «Inkluderer flest»
- 2016: Årets frivillighetskommune
- 2015: Difis anskaffelsespris for digitalisering
- 2014: Bosettingsprisen for bosetting av flyktninger
- 2014: Årets grønne park – Elveparkene
- 2013: Statens pris for boligsosialt arbeid
- 2012: Skoleeierprisen, delprisen «Ledelse av og i skoler»
- 2012: Justis og beredskapsdepartementets pris for samarbeid og samordning i arbeidet mot vold i nære relasjoner
- 2012: Nordic Bridge Prize – Ypsilon
- 2009: Ungdommens forebyggingspris
- 2009: Norsk stålkonstruksjonspris – Ypsilon
- 2009: ECCS European Steel Design Award – Ypsilon
- 2009: The European Council of Spatial Planners
- 2008: Norges beste uterom – Bruparken
- 2008: The European Urban and Regional Planning Awards
- 2008: ECCS Award for Steel Bridges – Ypsilon
- 2008: Statens byggeskikkpris, hedret prosjekt – Ypsilon
- 2007: Internasjonal kommune
- 2007: Hagekulturprisen – Bragernes strand og elveparken
- 2005: Norges beste uterom – Bragernes torg
- 2004: Vakre vegers pris – Strandveien
- 2003: Bymiljøprisen
- 2001: Årets grønne park – Bragernesåsen
- 1997: Europa Nostra-prisen – Drammens Teater
- 1986: Europa Nostra-prisen – Drammen rådhus
Det er en imponerende rekke.
Og den forteller om en by og en kommune som over mange år hadde høye ambisjoner, som ønsket å måle seg mot de beste og som ikke var redd for å bli vurdert av andre.
Men det mest interessante er kanskje hva prisene samlet forteller.
I starten handlet mye av oppmerksomheten om det fysiske hamskiftet. Om elva, parkene, torgene, bruene, arkitekturen og hvordan Drammen gikk fra å vende ryggen til elva til å gjøre den til selve ryggraden i byen.
Etter hvert begynte Drammen også å få priser for innholdet i byen. For skole, integrering, boligsosialt arbeid, forebygging, digitalisering, frivillighet og kultur.
Det var jeg minst like stolt av.
For en god by handler ikke bare om hvordan den ser ut. Den handler først og fremst om hvordan den fungerer for menneskene som bor der.
Elverommet var kanskje det viktigste grepet
Derfor synes jeg det er spesielt hyggelig at nettopp Elverommet nå får nasjonal anerkjennelse.
For få grep har betydd mer for Drammens utvikling.
Da elva var forurenset, områdene langs den mange steder lite tilgjengelige og byen i stor grad vendte ryggen mot vannet, var det vanskelig å forestille seg den byen vi har i dag.
Gradvis ble elva renset. Områdene langs vannet ble åpnet. Parker, promenader, møteplasser og bruer bandt byen sammen på en ny måte.
Elva gikk fra å være et problem til å bli Drammens kanskje aller største kvalitet.
Det er langsiktig byutvikling på sitt beste.
Og det er også en påminnelse om noe vi av og til glemmer: De virkelig store endringene i et samfunn skjer sjelden gjennom ett enkelt vedtak eller ett enkelt prosjekt. De skjer når man holder fast ved en retning over lang tid.
Kanskje et nytt prisdryss allerede har begynt
Det er også interessant at prisen til Elverommet ikke står alene.
Tidligere i år fikk Drammen kommune og Bane NOR Byutviklingsprisen 2026 for arbeidet med den nye Bybrua og den nye jernbanestasjonen.
I juli kom enda en internasjonal anerkjennelse da den nye Bybrua ble kåret til International Bridge Project of the Year.
Og nå kommer altså utmerkelsen Norges beste bygrep til Elverommet.
Da begynner det faktisk å ligne noe.
Kanskje er det ikke bare et håp om et nytt prisdryss.
Kanskje har det allerede begynt.
Det håper jeg.
Ikke først og fremst fordi Drammen trenger flere diplomer på veggen, men fordi nye priser vil være et tegn på at byen igjen er inne i en periode hvor det skapes så mye bra at også mennesker utenfor Drammen legger merke til det.
Drammen har tidligere vist at en by kan forandre seg grunnleggende når det finnes ambisjoner, langsiktighet, samarbeid og vilje til å gjennomføre.
Det bør fortsatt være ambisjonen.
Og jeg heier på Kjell Arne og alle andre som nå har ansvaret for å føre Drammen videre.
Vi skal selvsagt være stolte av historien vår. Men den største verdien av historien ligger i hva den kan inspirere oss til å gjøre videre.
Gratulerer til alle som gjennom mange år har bidratt til å gjøre Elverommet til det det er i dag. Måtte denne prisen bli starten på mange nye anerkjennelser av et Drammen som fortsatt våger å tenke stort.
På bilder er også Vegdirektør og sjef for Statens vegvesen Ingrid Dahl Hovland
Tore Opdal Hansen 