Jeg hadde gleden av å åpne Globusfestivalen på Strømsø torg, og for en fantastisk markering det ble.
Musikk, dans, mat, farger og mennesker med røtter fra hele verden fylte torget. Men det viktigste med Globus er ikke alt det vi ser og smaker. Det er møtene mellom mennesker.
Drammen har innbyggere med bakgrunn fra over 150 land. Mangfoldet er blitt en del av byen vår, og Globusfestivalen viser noe av det beste ved dette fellesskapet.
Vi skal ikke være like. Men vi skal høre sammen. Det er mange måter å være drammenser på. Dette er det jeg sa i åpningstalen min:
Kjære alle sammen,
I dag merker vi at verden er i Drammen.
Den er her i musikken, i dansen, i språkene, i fargene og ikke minst i alle smakene og luktene som fyller Strømsø torg.
På noen få meter kan vi i dag bevege oss mellom verdensdeler, mattradisjoner, musikk og historier.
Men kanskje er det ikke først og fremst verden som møtes her i dag.
Det er mennesker.
Mennesker med ulik historie, ulik tro, ulike tradisjoner og ulike erfaringer.
Noen har bodd i Drammen hele livet. Noen har familierøtter her gjennom generasjoner. Andre har kommet hit senere og er i ferd med å skrive de første kapitlene i sin historie her.
Og nettopp derfor er Globusfestivalen viktig.
Jeg har fulgt Drammens utvikling gjennom mange år. Og noe av det fineste ved Drammen er nettopp evnen til å forandre seg, samtidig som vi tar vare på det som binder oss sammen.
Egentlig har Drammen lenge vært en internasjonal by.
Gjennom handel, tømmer og skipsfart har byen i generasjoner hatt forbindelser langt utover Norges grenser.
Det internasjonale Drammen er derfor ikke noe helt nytt. Men vi har nå drammensere med bakgrunn i over 150 land.
Men verden kommer ikke lenger bare til Drammen gjennom handel og varer.
Verden bor her.
Og verden er blitt en del av hvem vi er.
Det samme kan vi kanskje si om Globusfestivalen.
Jeg husker da Globus fortsatt var noe nytt. I dag er festivalen blitt en del av Drammen. En møteplass mange gleder seg til, og en tradisjon som har funnet sin naturlige plass i byen.
Det synes jeg forteller oss noe viktig.
For på avstand er det lett å snakke om grupper, kulturer, religioner og nasjonaliteter.
Når vi kommer nærmere hverandre, skjer det noe annet.
Da ser vi mennesket.
Vi ser historier, håp, stolthet, humor og drømmer.
Det er i slike møter fellesskapet bygges.
Mangfold handler nemlig ikke bare om at mennesker med forskjellig bakgrunn bor på samme sted.
Globus er ikke lenger bare en festival om det internasjonale Drammen. Globus er blitt en del av Drammens egen identitet.
Mangfold får virkelig verdi når mennesker møtes, blir kjent med hverandre og skaper noe sammen.
Og det er akkurat det som skjer her i dag.
Ta maten.
Bak rettene som serveres rundt oss ligger generasjoner med kunnskap, tradisjoner og familiehistorier.
Når noen serverer oss en rett fra hjemlandet sitt, deler de egentlig noe mer enn mat.
De deler litt av historien sin.
Og kanskje begynner en samtale over en tallerken som ellers aldri ville ha begynt.
Det er ofte slik de store fellesskapene bygges.
Gjennom små møter mellom mennesker.
I Buskerud har vi satt oss et tydelig mål om mer innenforskap.
For meg betyr innenforskap at mennesker opplever at de har en plass.
- At de blir sett.
- At de får delta.
- Og at de kjenner at de hører til.
Men dette er ikke noe fylkeskommunen, kommunen eller staten kan vedta seg fram til alene.
Politikken kan legge til rette.
Vi kan støtte møteplasser og frivillighet.
Vi kan bygge skoler, kulturarenaer og gode lokalsamfunn.
Men selve fellesskapet må mennesker bygge.
- I måten vi møter naboen på.
- I hvordan vi tar imot et nytt menneske.
- I hvem vi inviterer med.
- I hvordan vi snakker om hverandre.
Og i viljen til å være litt nysgjerrige på mennesker som ikke nødvendigvis ligner oss selv.
Det er derfor Globus er så viktig.
Her ser vi hva som skjer når mennesker møtes.
Det som kanskje en gang ble oppfattet som fremmed, blir etter hvert en del av Drammen.
- En del av Buskerud.
- En del av vårt felles vi.
Vi mennesker er forskjellige.
Det skal vi ikke forsøke å viske ut.
Et godt samfunn bygger ikke på at alle skal være like.
Det bygger på at vi anerkjenner at alle mennesker har den samme verdien.
Vi skal ikke være like.
Men vi skal høre sammen. Det er mange måter å være drammenser på.
Det synes jeg er et viktig budskap akkurat nå.
I en verden hvor vi ser uro, konflikter og sterkere motsetninger, må vi klare å stå fast på noen grunnleggende verdier.
- Respekt for menneskeverdet.
- Frihet og demokrati.
- Likeverd.
- Tillit.
- Og respekt for at andre mennesker kan leve livene sine annerledes enn vi selv gjør.
Vi kan være forskjellige uten å bli fremmede for hverandre.
Vi kan være uenige uten å bli fiender.
Og vi kan ha ulik bakgrunn og samtidig stå sammen om noe som er større enn oss selv.
Fellesskapet.
Jeg håper derfor at denne dagen gjør oss litt mer nysgjerrige på hverandre.
- At noen møter et menneske de aldri har møtt før.
- At noen smaker noe de aldri har smakt før.
- At noen hører musikk de ikke visste at de likte.
Og kanskje oppdager vi at det ofte er langt mer som forener oss enn det som skiller oss.
Tusen takk til alle frivillige, organisasjoner, kulturaktører og samarbeidspartnere som gjør Globusfestivalen mulig.
Og takk til alle dere som har kommet hit og fyller Strømsø torg med liv.
I dag merker vi at verden er i Drammen.
Og samtidig viser vi at Drammen og Buskerud er en del av verden.
I ti år har Globus vært med på å bygge broer mellom mennesker i denne byen.
Jeg håper de neste ti årene bringer enda flere mennesker sammen.
For vi skal ikke være like. Men vi skal høre sammen.
Med disse ordene er det en stor glede for meg å erklære Globusfestivalen 2026 for åpnet.
Tore Opdal Hansen 