Førjulstid er tid for omtanke

Tenning av julegran er en anledning til å si noen ord om det å gi hverandre litt omtanke selv om vi ikke kjenner hverandre. Det ble også i år hovedbudskapet mitt, da vi tente treet på Bragernes torg.

Kjære alle sammen,

Så fantastisk å se alle samlet her igjen på torget, utrolig at det er et år siden sist. Og vi samles med den samme varme følelsen av fellesskap og forventning.

Tenning av julegranen her på torget er en veldig hyggelig tradisjon, som skaper varme uansett vær. Dette juletreet skal glede oss i hele desember og i dag skal julegrana bokstavelig tenne våre forventninger om jul.

Juletreet på rådhusplassen i Kiel i Tyskland og på torget i Stykkisholmur på Island er gave fra oss i Drammen og har nå kommet frem og kommet på plass.

Juletreet er en motvekt til den mørke vinteren. Tradisjonen med å pynte et tre til jul skriver seg sannsynligvis fra Tyskland på 1500-tallet. Etter hvert spredte denne skikken seg nordover i Europa og de eldste kildene vi kjenner forteller at juletreet ble innført i Oslo i 1822, av en frøken Weinschenck.   

Tradisjonen spredte seg tydeligvis fort, for forfattere som Johan Sebastian Welhaven, Henrik Wergeland og Jørgen Moe har alle fortalt om julefeiring med juletre i sin diktning i første del av 1800-tallet. Men det var først godt utpå 1900-tallet at juletreet var i allmenn bruk over hele landet.

Det første offentlige juletreet utendørs ble reist av Frelsesarmeen på Universitetsplassen i Oslo i 1919. Og i dag, nesten 100 år senere, er det vi som kan glede oss over at lysene tennes på Bragernes torg.

Førjulstid er ventetid, om en høytid som står for døren. Det er glede, fellesskap og samhold, varme og nærhet. Men vi vet at det er en ekstra krevende tid for de som faller utenfor. Det er alltid sårt å bli avvist og bli stående på utsiden, men ensomheten er ekstra tung å bære rundt jul når forventningene om glede og fellesskap er så store.

Det er av og til lett å glemme at Juleevangeliet faktisk handler om en familie som ikke slapp inn i varmen fordi det ikke var husrom til dem. Julen gir oss en gyllen anledning til å gi litt ekstra av vår oppmerksomhet, litt av vår tid.

I år har jeg fått høre en sterk historie fra et idrettstalent. Hun fortalte om hvor avgjørende det var for henne og bli sett og mottatt med vennlighet i det idrettsmiljøet hun ble en del av. Det kan bety så uendelig mye for noen av våre medmennesker å bli sett – å bli gitt litt ekstra oppmerksomhet.

Vi har mange vårt nærmiljø som trenger oppmerksomhet – et smil og et hei kan være alt som skal til.

Mange blant våre nærmeste har tilsynelatende alt de trenger, men noen har det ikke like godt, som dette idrettstalentet fortalte. Det kan være en nabo, en skolekamerat eller kollega.

Små ting som et godt blikk, omtanke eller et fellesskap som vi har i dag rundt julegrana, kan også for dem bidra til at de kjenner seg sett og inkludert. Vi kan faktisk alle gjøre vårt lille for å bidra til en bedre og varmere verden.

Noen som alltid tenker slik, og som viser både omtanke og omsorg hver eneste dag, er Frelsesarmeen.

Jeg vil derfor oppfordre alle til å støtte Frelsesarmeen i sitt gode arbeid for alle de som faller utenfor og ikke har det store nettverket av venner og familie som de fleste av oss har, og er takknemlig for. Jeg har gjort det.

Jeg ønsker dere alle en riktig god førjulstid!